Dieselgate (klassisk)

Et svært interessant eksempel er Dieselgate klagesaken der vi arbeider for at berørte bileiere skal motta den erstatningen de har krav på etter Volkswagens utslippsjuks. Jeg har arbeidet med denne saken siden 2016.

Da melder det seg et naturlig spørsmål: Dersom jeg har arbeidet med saken siden 2016, hvordan kan det fortsatt være mulig å fremme krav for dem som ikke allerede har gjort det?

Svaret er ganske enkelt: Du kunne IKKE HA VIST at du hadde krav på erstatning før 11. november 2022.

I Norge har det i realiteten vært slik at aktører med ansvar og myndighet konsekvent har hevdet at berørte bileiere ikke har krav på erstatning, men kun på å få bilen reparert. Volkswagen, representert i Norge ved Harald A. Møller AS, NAF og forbrukermyndighetene, har hevdet dette helt siden skandalen ble kjent i 2016. Derfor kunne forbrukere ikke vite at de hadde krav på erstatning.

Jeg har vært den eneste som har fastholdt at berørte bileiere har krav på erstatning. Jeg har vist til regelverk og avtaler i andre europeiske land, uttalelser fra EU-domstolen og EU-kommisjonen, men norsk side har ikke endret standpunkt.

BEVISET for at berørte bileiere har krav på erstatning, kom først 11. november 2022. Da mottok vi et brev fra Europas øverste forbrukermyndighet, som klart slår fast at berørte bileiere også har krav på erstatning, i tillegg til å få bilen reparert.

Therefore, 11 November 2022 is the first time one COULD HAVE KNOWN that they had the right to compensation. However, the letter was sent to me personally and is available through the Bilklager website.

Du kan ikke forvente at folk VET at de har krav på erstatning bare fordi jeg har publisert beviset på Bilklagers nettsider.

Derfor: Tidspunktet når DU burde eller kunne ha visst at du hadde krav på erstatning, er den dagen du ble gjort kjent med det – enten ved at noen fortalte deg det, eller på annen måte informerte deg. Fra DET tidspunktet begynner fristen å løpe for deg.